PHP

I 1995 skrev Rasmus Lerdorf et sett skripter i Perl for å holde øye med besøksstatistikken på hans CV som lå tilgjengelig på Internett. Senere skrev han om pakken i C, og PHP 1 ble utgitt det samme året under åpen kildekode lisensen GPL (PHP1 finnes i PHPs museum). Pakken ble kalt Personal Homepage Tools, og en liten gruppe samlet seg om prosjektet.

Da PHP 2 – kalt PHP/FI (Form Interpreter) – kom, ble en del nye ting lagt til, som f.eks. støtte for kommunikasjon mot databaser. Språket lignet nå litt på Perl, men med en mindre konsistent og mer begrenset syntaks og mindre funksjonalitet. Senere sluttet Andi Gutmans og Zeev Suraski seg til prosjektet og skrev om PHP fra bunnen av. Resultatet var PHP 3, som var bl.a. mye raskere enn de tidligere versjonene. Samtidig endret man hva PHP sto for, til PHP: Hypertext Preprocessor, et rekursivt
akronym. 

Versjoner av PHP
Første utgave av PHP4 kom i Mai 2000[1], og har vært under utvikling helt til siste versjon 4.4.9 ble sluppet den 07.08.2008. Denne utgaven markerte PHP4s livssyklusslutt.[2][3]

PHP5 hadde sin første stabile versjon 13 juli 2004, ogintroduserte bedre støtte for objektorientert programmering og SimpleXML for enklere manipulering av XML. Neste versjon, PHP 5.1 introduserte et nytt grensesnitt for generisk kommunikasjon med databaser for å gjøre det enklere å kunne støtte flere forskjellige databasesystemer. PHP 5.2 introduserte betydelige forbedringer innen minnehåndteringen som forbedret ytelse og ressursbruk i forhold til eldre versjoner.

For tiden, per august 2008, er PHP 6 fremdeles under utvikling. Denne versjonen vil blant annet inneholde støtte for unicode, navnerom og innebygd bytecode-cache.

Popularitet og kritikk
PHP er utvilsomt populært, og holder ennå stand mot språk som først i nyere tid har blitt populært å bruke for nettet, som f.eks. Ruby – med Ruby On Rails – og Python.

Første stabile versjon av PHP 5 ble sluppet i Juli 2004, men en stor del av brukerbasen har fremdeles ikke migrert til nyeste versjon, fra PHP4. PHP 5 har blitt kritisert blant annet for å bryte støtten for programmer utviklet for PHP 4.x, selv om mange mener at dette ikke er korrekt. Andre har rettet kritikken mot PHPs dårlige støtte for objektorientert programmering. Støtte for noen av konseptene innen objektorientert programmering ble lagt til i PHP 3 og 4. Før PHP5 har støtten for objektorientert programmering vært svært mangelfull, men mye av dette har blitt rettet på i PHP5.

Bruksområder
Selv om det finnes grensesnitt mot forskjellige løsninger for grafiske brukergrensesnitt, brukes PHP som oftest til utvikling av det underliggende på dynamiske nettsider, den delen av en applikasjon som behandler informasjonen på tjeneren og sender dem til klienten.

PHP har etter hvert fått støtte for mange forskjellige databasesystemer, manipulasjon av bilder (via ImageMagick eller GD), jobbe med filer, XML, behandling av tekst, PDF og så videre. Eksempelsvis MediaWiki, som er applikasjonen som Wikipedia kjører på, er i all hovedsak utviklet i PHP.

Eksempler på applikasjoner som ofte blir skrevet i PHP:
* Diskusjonsforum, f.eks. phpBB og VBulletin
* Blogger, f.eks. Wordpress og Textpattern
* Communities (nettsamfunn)
* Diverse nyhetstjenester
* Logging av data
* Statistikk for nettsider
* Innholdsstyringssystemer (CMS), f.eks. Drupal, Joomla! og PHP-Nuke

Kombinasjonen Linux, Apache, MySQL, PHP kalles ofte LAMP, og har blitt et utbredt uttrykk for denne samlingen av fri programvare som til sammen er alt som behøves for å drive et websted (en vevtjener).